BIM er en forkortelse som enten benyttes for å beskrive produktet bygningsinformasjonsmodell eller prosessen bygningsinformasjonsmodellering. Mange tror at BIM er det samme som 3D, men dette er ikke helt riktig. 3D er bare én mulig representasjon av en BIM. 2D kan være en annen, og en dørliste/-skjema kan være en tredje. BIM er altså ikke bare 3D, men bygningsinformasjon knyttet til intelligente objekter som vet hva de er og har relasjoner til andre objekter, klassifikasjoner og grupper. Man kan «spørre» en BIM og få svar…
Når det er sagt, så er selvsagt 3D-representasjonen et viktig skjelett som gir all bygningsinformasjon xyz-koordinater og således blir all informasjon stedfestet. Dette er et skjelett som også StreamBIM og andre verktøy kan henge ytterligere informasjon på, som avvik, fotodokumentasjon osv.
Introduksjon
Bygningsinformasjonsmodellering som prosjekteringsmetode og -prosess er ikke komplisert, og har nærmest blitt bransjestandard som man ser både vellykkede- og mindre vellykkede eksempler på. I mange tilfeller er det fortsatt 2D-tegninger som er hovedleveranse- og kontraktuelt produksjonsunderlag. Dette har i mange tilfeller ført til at man har modellert for å produsere tegninger, men vi ser da at dette har en kostnad i forhold til modell-kvalitet. Dersom modellene også benyttes til tverrfaglig krasjkontroll og koordinering gir det selvsagt positive effekter, ved at tegninger fra koordinerte 3D modeller gir byggbare tegninger og færre feil. Potensialet er imidlertid større enn som så.
De åpne BIM-standardene fra buildingSMART gjør det mulig å transportere og gjenbruke dataene mellom faser, prosesser og tilhørende applikasjoner. For Rendras StreamBIM innebærer dette blant annet at vi kan motta prosjekterte modeller uavhengig av prosjekteringsverktøy og presentere dette slik at produksjonsgrunnlaget er tilgjengelig på håndholdte enheter også ute på byggeplass.
Oppstart prosjektering
Det er viktig å komme godt i gang, og kjennetegn ved de vellykkede BIM-prosjektene er at man har hatt en klar forståelse av hva man skal benytte BIM til i «dette prosjektet». I de fleste BIM-prosjekter ser vi at det utføres kollisjonskontroll for tverrfaglig (geometrisk) koordinering. Skal man få dette til må de prosjekterende ha et felles origo og koordinatsystem. En test av dette bør være en naturlig del av prosjekteringsoppstart. Vi anbefaler alle prosjekteringsgrupper å definere en enkel og tverrfaglig modell, for eksempel en utedo med innlagt strøm, vann og ventilasjon og teste at fagene geometrisk treffer riktig posisjon.
Et felles origo er ikke bare viktig for krasjkontroll/3D koordinering, men viktig for alle påfølgende prosesser og applikasjoner der det naturlig benyttes en tverrfaglig/sammensatt modell som for eksempel i StreamBIM.
En annen god praksis er å ha struktur og regler for navngivning av objekter. Dette virker ikke så viktig i en tidlig fase av prosjektet, men man vil spare mye plunder og heft ved at man gjør objekter og modeller lesbar for både mennesker og programvare utover i prosjektet. BIM-prosjekter på åpne formater handler i stor grad om at man heller skal gjenbruke data på tvers av faser og prosesser i stedet for å gjenskape, og lesbarhet er i så måte et viktig aspekt.
Entydig navngiving vil omfatte både typebetegnelser på bygningselementer/komponenter, herunder romnavn og nummer og videre grupperinger av objekter som systemer og soner (grupper av rom). Enkelte objekter er det viktig kunne identifisere de enkelte forekomster av, og dette er gjerne objekter som skal styres (i SD anlegg/automasjon). Vi snakker da primært om komponenter innenfor tekniske fag, men også dører (og luker) vil kunne ha slike behov. Offentlige byggherrer i Norge har ofte krav til bruk av Statsbyggs Tverrfaglige Merkesystem (TFM) som adresserer denne problemstillingen, men dette er et generelt behov som gjelder for alle bygg av en viss størrelse.
Vi vil spesielt fremheve behovet for gode typebetegnelser som er viktig i mange nedstrømsprosesser. For eksempel for mengdeberegning, men også for en installatør er det viktig at det er entydig hvilket produkt han plukker opp av esken når han ser en gitt typebetegnelse i modell (eller på tegning) i StreamBIM.
Modellstruktur
Hvordan man skal strukturere de ulike fagmodellene i prosjekter avhenger både av prosjektets størrelse og hvilke BIM-prosjekteringsverktøy man benytter. Særlig innenfor tekniske fag kan man få tunge modeller som innebærer mye venting dersom alt skal modelleres i samme modell. For StreamBIM er oppdeling av modellfiler relevant ift lagdeling av modeller. Et «lag» vil typisk være innenfor et domene. For eksempel ARK, RIV, RIE osv., og dette kan man skru av og på eller fremheve i StreamBIM. Et lag kan bestå av en eller flere filer, så hvis man har eksportert rør- og ventilasjon i samme fil kan man ikke «skru av eller fremheve» bare ventilasjon. Hvis det er ønskelig, må dette eksporteres som to ifc-filer. Ønsker man å kunne se sprinkleranlegget for seg, må også dette være en separat fil. Skulle man ha flere filer innenfor et lag er det imidlertid enkelt å slå sammen.
«Formåls-BIM»
Når man i oppstart har besluttet hva man skal benytte BIM til i dette prosjektet vil BIM-kravene følge av dette. Skal man benytte modellene til mengdeuttrekk vil det kreves andre kvaliteter og egenskaper i modell enn om man skal benytte modellen til energisimulering. Mengder kan man hente ut av BIM på to ulike måter. Man kan enten eksportere dette som egenskaper på objektene, eller man kan analysere objektene for eksempel ved å «triangulere» seg rundt dem. Skal man analysere resultatet kreves det programvare som håndterer dette, som Solibri Model Checker eller tilsvarende.
StreamBIM er et verktøy som typisk leser egenskapene på objektene og presenterer dette på en intuitiv måte for brukerne. Ønsker man at mengder skal fremgå i StreamBIM kreves det at mengde-egenskaper eksporteres til ifc-modellen. Det er veldefinert hvordan dette skal eksporteres til ifc, såkalte «BaseQuantities», som angir hvordan programvaren skal eksporterer lengde, areal, diameter osv. I de fleste CAD/BIM-verktøy er dette en enkel innstilling man gjør når man eksporterer til ifc. For eksempel at man kan huke av for «Include base quantities».
Bygningsinformasjon fra andre kilder
Vi har tidligere fremhevet viktigheten av god navngiving av objekter, for eksempel ved bruk av tverrfaglig merkesystem. Dette kan være identifikatorer som også benyttes i andre programvarer og databaser. Hvorfor nevner vi dette? Fordi dersom StreamBIM finner en identifikator i modellene som kan benyttes til oppslag i andre databaser kan vi presentere andre webklienter i vårt grensesnitt. For å si det på en litt annen måte kan du altså se relevante data om et objekt (bygg, etasje, rom, komponent, system mv.) selv om dataene ikke ligger hverken i StreamBIM eller i ifc. Man gjør rett og slett oppslag og får svar fra eksterne kilder.
Oppsummering
BIM er ikke komplisert, og med StreamBIM har det aldri vært enklere. Med noen ganske få huskeregler når du går i gang med prosjektet er det faktisk bare å laste opp modeller og kjøre på.
Husk:
- Felles origo for alle fagmodellene
- God og strukturert navngivning (fokus på typebetegnelser fra start)
- Definer hva du skal bruke modellene til i prosjektet – Hva som skal inn i modell defineres av formål.
Det er ikke rakettforskning - lykke til!
StreamBIM-teamet