Vi får stadig oftere spørsmål om man kan benytte StreamBIM til FDV, og det enkle svaret på dette er ja. StreamBIM egner seg utmerket til å få modellene ut til driftspersonellet på bygget, og til kommunikasjon mot andre interessenter. Ikke bare har man enkel tilgang til modeller og tegninger men man kan også koble modellene til driftssystemer. Det krever imidlertid at man har strukturerte data i modellene. Med strukturerte data i modellene menes at man har identifikatorer (ID’er) på objektene som kan benyttes til oppslag og kommunikasjon mot FDV systemer og evt andre applikasjoner som benytter tilsvarende ID koder.
ID koder og merking
Det finnes p.t. ingen norsk standard for ID merking i bygg selv om Statsbyggs PA 0802 Tverrfaglig merkesystem er de facto bransjestandard, og i utstrakt bruk særlig blant offentlige byggherrer i Norge. Tverrfaglig merkesystem (TFM) er, som også navnet antyder, en standard for fysisk merking av komponenter i bygg, og er bygget opp av 3 deler. En lokasjonskode, en systemkode og en komponentkode. Når man setter disse 3 delene sammen skal det utgjøre en prosjekt- eller eiendoms unik ID som det kan knyttes dokumentasjon, vedlikeholdsinstrukser mv til. De aller fleste FDV verktøy som opererer i det norske markedet vil være kjent med TFM systemet.
Dersom slike koder ligger i modellene og samtidig i et driftssystem kan man sette opp en kommunikasjon mellom StreamBIM og driftssystemet. Man kan da gjøre oppslag mot i tredjeparts applikasjoner og be om å få vist data knyttet til denne ID’en
Figur 1: Prinsippskisse kommunikasjon basert på ID i modell. Modell-illustrasjon hentet fra BUS2
Hvordan presenterer vi dataene fra tredjepart
I StreamBIM kan vi plassere inn en tredjeparts web applikasjon i vårt grensesnitt. Det vil nærmest fremstå en applikasjon/samme verktøy, men i praksis ser man to frittstående applikasjoner som «snakker sammen».
Figur 2 viser vår integrasjon med dRofus. I venstre del av skjermbildet viser dRofus web applikasjon frem data om den valgte stikkontakten i StreamBIM modellen
Figur 2: Illustrasjon fra BUS2 prosjektet ved Haukeland Sykehus
Samme prinsipp kan benyttes mot FDV applikasjoner, og der kan man tenke seg å ha ulike valg som «opprett arbeidsordre» vis historikk mv.
Hvordan få de riktige ID kodene inn i modell
I de fleste BIM prosjekter er det ulike verktøy i bruk for de ulike fag. Dette medfører gjerne at de ulike rådgiverne plasserer egenskaper, og derved ID kodene på lit ulike steder dersom ikke annet er avtalt. Vi anbefaler derfor at man gjør som de store offentlige byggherrene i stadig større grad gjør, og definerer sitt eget egenskapsfelt som alle objekter skal ha.
Tips:
Lag/krev et egenskapssett/Propertyset (Pset) som heter «PsetMinTFM». I dette egenskapssettet skal det ligge en egenskap «TFM kode» der man angir en fullstendig TFM kode for objektet. Dette gjør det forutsigbart for nedstrøms applikasjoner som StreamBIM, FDV applikasjoner mv. hvor vi finner en ID kode vi kan benytte.
NB: Det finnes applikasjoner og databaser som kan hjelpe med å få slike koder på riktig plass i modell. dRofus er en slik løsning.
Hvorfor BIM i FDV?
Det er et poeng i seg selv å tilgjengeliggjøre et grafisk underlag for drift. Med grafisk underlag menes både 2D og BIM. Hvor stor glede man vil ha av en BIM avhenger av kvaliteten på det leverte, og ikke minst hvor mye informasjon som følger objektene. Men å kunne skjule himling, eller følge rørsystemer digitalt i en modell vil redusere bortkastet tid på leting.
Og mindre leting er stikkordet. Man bruker i dag alt for mye tid i FDV på å lete. Når man mister signal på en komponent i SD anlegget må man lete etter tegninger som viser hvor komponenten er, deretter skal man ut å lete etter den fysiske komponenten. Så må man finne produktdatablad og evt annen dokumentasjon. Hvis komponenten kan identifiseres i modell (den har en ID) vil man umiddelbart finne komponentens lokasjon.
Et annet eksempel vil være at man leter etter hvilket nummer/ID man skal opprette arbeidsordre på. Hvis man da kan enkelt kan gå til riktig rom/lokasjon i modell, klikke på denne og få opp riktig ID sparer man enormt med tid og sjansen for at man benytter riktig ID er større. Dette gir i neste omgang bedre historikk ift hvilke produkter man for eksempel har tilkalt vedlikehold på utenom periodisk.
Eksempler på leting i FDV er uendelig, men en annen effekt er at bilder man har tatt i løpet av produksjonsperioden for KS, egenkontroll eler dokumentasjon er i StreamBIM stedfestet i modell. Man kan da i FDV fasen enkelt se hvor man har bildedokumentasjon, og evt supplere med ytterligere bilder fortløpende. Dette vil begrense behovet for å gå frem og tilbake mellom kontoret og hendelser ute i bygget.
Er det vanskelig?
Svaret på dette er nei. En av de store gevinstene ved å benytte StreamBIM er at FDV applikasjonene ikke trenger å implementere BIM støtte for at man skal kunne få utnyttet BIM i drift. StreamBIM leverer grensesnittet til modell og kobling mot FDV applikasjonen. FDV applikasjonen kan gjøre som før, så det eneste som kreves er da at det er ID-koder i modellene som motsvarer ID-koder i FDV verktøyet.
NB! For at vi skal kunne presentere FDV verktøyet i vårt grensesnitt må det være en web-applikasjon.
Hva man må være klar over
For å holde de grafiske dataene i live må modellene oppdateres når det skjer geometriske endringer i bygget. Ellers vil modellene bli utdatert og «dø» slik tegninger dør i FDV fasen i dag. Slike endringer kan ikke gjøres direkte å ifc formatet, så endring må gjøres i et CAD/BIM verktøy. StreamBIM kan benyttes til effektiv rødstrek-prosess, og vi kan bistå både med oppsett og modelljusteringer ved behov. Ta kontakt med sales@rendra.io for mer informasjon om dette.
Tips
Ved overlevering av BIM til FDV får man typisk overlevert modeller som er prosjektert for å kunne bygges. I FDV har man ikke behov for å ha kontroll på alle «rørstumper», kanalbend mv. Man må ha en lit anen tilnærming og dette illustreres best ved et mer abstrakt syn på dataene. Man må fokusere på de driftskritiske objektene. Dette er gjerne objekter
- Som skaper flyt – vifter, pumper, ventilasjonsaggregater mv.
- Som er energikonverterende – Kjølemaskiner, Shunt(grupper), Varmepumper, Kjeler mv.
- Som er flyt-kontrollerende – Spjeld, ventiler mv.
- Som er samlende - kummer
- Som er distribuerende – EL- og rørfordelinger, stokker mv.
Grunnen til dette er selvsagt at man fra en «endekomponent» må spore tilbake til disse objektene for å stenge. Hvor skal man for å gjøre komponenten spenningsløs. Hvor stenger man vann-tilførsel, gass- tilførsel osv.
Litt forenklet vil man ha disse variantene av systemer og «driftskritiske komponenter i et bygg.
Figur 3: Driftskritiske komponenter i bygg
Legg merke til komponenter som ikke tilhører tekniske systemer ikke krever å kunne spores tilbake, og man har derved ikke "diftskritiske" komponenter. Man trenger da ikke nødvendigvis unike koder på slike objekter, det kreves vanligvis ikke annet enn en "type-betegnelse" som kan si noe om hvordan feks. veggen er bygget opp, og evt hvilke bestanddeler og produkter som er omfattet. Dører (og til dels vinduer) er i denne sammenheng unntak, da man ønsker unike koder på dem grunnet andre formål som adgangskontroll, alarmsystemer, branndokumentasjon mv.